«Jeg tror det er viktig at vi får frem en større bredde først og fremst. Mer konkurranse om landslagsplassene. Flere gode klubber som også satser på seniorspillere. Vi kan ikke bruke så mye tid og ressurser på å få frem god kadett- og junior-spillere for så å «glemme» dem den dagen de er seniorer.»
Navn: Christian Ibenfeldt
Alder: 40 år
Jobb: Fysioterapeut
Tidligere klubber/antall år: Laksevåg BTK siden 1982 (33 år) , Montpellier TT (Frankrike) 1995-2001
Spiller med belegg og treverk: Timo Boll Spirit Off
Belegg: Tenergy 05-fx
1)Når begynte du å spille bordtennis?
– Christian: 7 år
2)Hva liker du i forbindelse med bordtennis:
– Christian: Kompleksiteten hele idretten består av: teknikk, taktikk, fysikk. Du kommer ingen vei med bare god teknikk – du må ha alt. På mine noe eldre dager hjelper det jo godt at det taktiske kanskje (?) er bedre enn før. Merket også en enorm forskjell når det fysiske ble bedre etter noen år uten for mye fokus på det…
3)Du har nå vært visepresident i over et halvt år. Ble forbundsarbeidet som du hadde tenkt deg?
– Christian: Ja og nei. Den første tiden har nok vært mer av en læringsprosess – mye av det man gjerne skulle gjort blir litt «knust» av økonomiske realiteter. Bl.a. på toppidretten har vi måtte gjøre store kutt i forhold til tidligere år. Og på mange måter kan man si at det henger direkte sammen med den manglende bredden: lite spillere gir lite tilskudd fra staten. I tillegg har det vært mye utenomsportslig som dessverre har tatt mye tid fra det jeg egentlig hadde håpet på å bruke kreftene mine på.
4)Hvar har vært det mest gledelige med å være visepresident?
– Christian: Jeg vil si jeg har blitt mer engasjert enn tidligere. Har alltid brydd meg om norsk bordtennis og hatt meninger, men nå har jeg en sjanse til å bidra med litt mer føler jeg. Også gøy å være litt mer aktivt tilbake i miljøet – fått mange positive tilbakemeldinger fra både gamle og stadig flere nye bekjente. En annen konsekvens er faktisk også at jeg har spilt mer enn på mange år – det er gøyere å dra på trening igjen når jeg får sjansen 🙂
5)Hva har vært det mest negative så langt som visepresident?
– Christian: Det utenomsportslige …
6)Hva er hovedoppgaven fremover for deg og det nye forbundsstyret?
– Christian: Det er vanskelig å peke på en ting her. Vi ligger langt nede sportslig akkurat nå – det er langt til toppen i Europa (og enda lenger til verden). Og med begrensede ressurser blir det en vanskelig vei. Det eneste som er sikkert er at det vil ta tid…stein på stein var det vel noen som sa en gang… Jeg tror det er viktig at vi får frem en større bredde først og fremst. Mer konkurranse om landslagsplassene. Flere gode klubber som også satser på seniorspillere. Vi kan ikke bruke så mye tid og ressurser på å få frem god kadett- og junior-spillere for så å «glemme» dem den dagen de er seniorer.
7) Hvilken plastball er den beste å spille med i øyeblikket? Har overgangen til nye baller vært et problem for deg og andre spillere i Norge?
– Christian: Er ikke så opptatt av hvilken ball jeg spiller med – bruker ikke mye energi på dette. Tilpasning er en del av spillet. Personlig har det ikke vært noe problem
8) Du var nettopp med som sparring på en regionsamling i Bergen. Bør norsk bordtennis ha flere slike samlinger?
-Christian: Vi må trene mer. Punktum. I Oslo har man bedre treningsforhold både mht antall haller, spillere og trenere. Regionale samlinger er i hvert fall en måte å ta opp «kampen» igjen – det begynner å bli en stund siden Bergen og Vestlandet var dominerende i norsk bordtennis (både Laksevåg, Olsvik, Heros, Stavanger, Haugesund, Stord og Fjell i øverste divisjon)
9)Hva er ditt beste resultat som bordtennis-spiller?
– Christian: I Norge har jeg vel slått de fleste opp gjennom årene. De beste enkelt-resultatene mine kom nok under perioden i Frankrike. Slo to topp 10 spillere (ranket rundt 100-120 i verden) i samme turnering som jeg til slutt tapte finalen i – her var alle de beste med bortsett fra topp 4. Dette var vel det beste året (1997) mitt totalt sett med solid plusskvote (23-5 tror jeg det var…) i den nest høyeste serien, ubeseiret i double hele sesongen (også i Norge: vant NM…) .
10)Hva er din beste opplevelse som bordtennis-spiller?
– Christian: I Norge var det vel seieren over Fokus i sluttspillet der jeg slo Jochen Leiss i avgjørende kamp noe av det gøyeste. Han hadde vel ikke tapt en kamp i Norge noen gang og det var vel ikke mange som trodde han skulle begynne med det mot en junior-spiller heller. Vi kan si det var ganske stille i aulaen på Manglerud når jeg gikk fra 15-15 i avgjørende til 21-15… I Frankrike var vel høydepunktet å vinne europa-cupen (Nancy Evans) med Montpellier – selv om jeg først og fremst spilte på 2.laget fikk jeg noen sjanser med 1.laget innimellom. Spilte både 8-delsfinale (i Nederland) og kvartfinale (i Tsjekkia) – landet på benken i semi og finale, men en fantastisk opplevelse likevel.
11)Favoritt spiller i sporten vår?
– Christian: I yngre dager var det Appelgren – en estetisk nytelse, ren bordtennispoesi… I Norge var det vel Frode som i hvert fall betydde mest. Fra å se han spille som 10-11-åring, til å spille med han på 1.laget som 13-14-åring og så til slutt å prøve å følge i hans «franske fotspor» , har han vært litt med å forme meg som spiller – men heldigvis ikke teknisk 🙂 Paradoksalt nok har Frode aldri slått meg 🙂
12)Liker du å se på bordtennis, eller er det som de fleste andre, spille selv er gøyest?
– Christian: Gøyest å spille selv, men skal man bli bedre er det viktig å se på bedre spillere også. Tror de yngre har mye å hente her – i eliteserien med Laksevåg har vi i hvert fall et par spillere som de fleste kan lære fra.
13)Vi har vå egen treningshall, noe du savner i den flotte hallen vår?
– Christian: Meg selv – får brukt den alt for lite. Og en dusj hadde vært fint.
14)Hva liker du best å spise, har du en favoritt rett?
– Christian: Enkel mann: en god biff slår det meste
15)Hva er favoritt musikken din?
– Christian: Jack Johnson blir aldri feil. Sting, Pharell, Justin Timberlake, Corneille (noen franske vaner er her fortsatt) , Black Eyed Peas – hører på mye jeg…
16)Hva er målet ditt fremover i bordtennis?
– Christian: Kose meg. Forhåpentligvis vinne mer enn jeg taper. Har vel sluttet å gi meg selv mål for nesten 20 år siden, men etter en titt på rankingen så hadde det jo vært gøy å holde seg topp 20 så lenge som mulig. Og topp 40 når jeg er 60 – Pål G er i så måte mitt nye forbilde…
17)Tror du noen gang at også de funk friske vil kunne hevde seg helt i toppen internasjonalt, i EM og VM?
– Christian: Da trenger vi en ny Tommy: en med treningstalent, en som er villig til å legge ned alt arbeidet som kreves (og litt til) og som setter krav til de rundt seg. Plutselig så har vi en slik person, men inntil da kan vi bare prøve å legge til rette for å få frem flest mulig og forsiktig prøve å nærme oss toppen i hvert fall.
18)I dag er det kun Tommy Urhaug som får god økonomisk støtte i fra forbundet vårt. Burde flere spillere få god økonomisk støtte i fra NBTF?
– Christian: Tommy får bra med støtte fordi han har resultater å vise til – og disse pengene kommer fra Olympiatoppen (de bare kanaliseres gjennom forbundet). Takket være ham har funkisene etter hvert bygget seg godt opp, men dette er øremerkede midler. Ideelt sett burde selvfølgelig flere som satser få økonomisk støtte, men slik NBTF er organisert per i dag er det nok ikke mye rom for å lønne spillere. De beste seniorene får stipender, men dette er selvfølgelig for lite til å leve av. Derfor er det viktig som jeg sa tidligere, å ha klubber som også satser på senior-spillere – og lønner dem. De kan jo også brukes til andre ting i klubbene. Er man god nok finnes det jo også muligheter rundt om i Europa – vår beste spiller de siste 20 årene Geir Erlandsen har klart seg lenge i Tyskland, jeg klarte å få det til å gå rundt i 6 år – det burde flere andre klare også.
19)Hvilke plass i Stigaligaen får Laksevåg kommende sesong?
– Christian: Vi har vel aldri spilt for 2.plasser?
20)Savner du et spørsmål, lag det selv …?
– Christian: Hva skal vi gjøre for å få flere til å komme på Eliteseriekampene våre?
Som tidligere sagt mener jeg det er viktig, spesielt for de yngre spillerne, å se på bedre spillere, å lære av dem. Vi har en fin hjemmearena i Olsvikhallen, gode spillere og vinner (de fleste) kampene. Dette burde jo egentlig være nok, men realiteten er en annen. Skulle ønske jeg hadde et svar på spørsmålet…